I perioden 2006-2014 jobbet jeg som havpadler på heltid, og fikk mange timer i kajakken. I mellom 3 og 4 knop ble det unnfanget mange tanker, og etterhvert kalte jeg noen av disse for padlosofi: Min egen dypøkologi fra havet.

Denne dypøkologien var sterkt inspirert av Arne Næss, og noen av tematikkene i padlosofien har fulgt meg i over 10 år nå. I 2010 skrev jeg et synspunkt i Fædrelandsvennen med tittelen «Padling som samfunnskritikk«, og det tar utgangspunkt i 4 sider ved min padlosofi:

• Rytme
• Enkelhet
• Stillhet
• Langsomhet

I denne perioden begynte jeg å kalle meg padlosof. Antagelig landets eneste! Det ble en del foredrag av dette, og det kan du lese mer om på nettstedet padlosofen.no